hits

12 åring ber om treningshjelp

06.01.2016 - 21:59 6 kommentarer

"Jeg har store lår og tjukk mage, og har lyst til og bli tynn", skriver en 12åring til meg i dag.... Hva mener du man bør svare, og hvordan bør vi som trenere reagere på noe slikt? Innsenderen avslutter også med "gi meg tips pliss!"

Les mer på: Corneliselander.com

Jeg har personlig en regel om at jeg aldri hjelper/pusher noen under 16år på treningsstudioet eller med styrketrening. Jeg vet mange sentere og trenere kan ha forskjellige aldersgrenser for hvem de ønsker å hjelpe, men selv har altså bestemt meg for at 16år er grensen. Dette betyr likevel ikke det samme som at jeg ikke også hjelper eller kan komme med forslag til personer som er yngre enn dette, men da blir det gjerne mer på et "motivasjonsplan" og med enkle innføringer og øvelser som alle kan utføre. I tillegg er jeg veldig for å inspirere særlig de yngste til å spise sunnere og bedre!

Følg meg også @corneliselander eller lik fanpagen min HollywoodTreneren på Facebook

Når jeg da blir kontaktet av en person helt ned i 12årsalderen, som også har ganske "kroppsfikserte" mål [jamfør at hun spesielt fokuserer på å stramme opp lårene...], så vet jeg faktisk ikke helt hvordan jeg skal svare. Og det er her jeg trenger din
hjelp! Jeg synes nemlig det er litt trist når unge barn [ja, du er et barn når du er 12 år!] har slike kroppsfikseringer, og i den aldersgruppen mener jeg det bare bør være foreldrene og eventuelt miljøet rundt som skal ha fokus på å holde barnet i form og med en "normalvekt". Barnet selv bør [i mine øyne] ikke behøve/ønske å tenke noe på dette, og bør vel strengt tatt bare kose seg med lek og moro [når ble egentlig de yngste så opptatte av vekt og kropp, og hvem har skylden for at trenden har utviklet seg slik?].

Uansett ønsker jeg å hjelpe henne, selv om jeg altså ikke kommer til å gi henne rene trenings- eller kostholdsråd. Så hva mener du jeg bør svare?

- Cornelis


WWW.CORNELISELANDER.COM

Følg meg også @corneliselander eller lik fanpagen min HollywoodTreneren på Facebook


#Nettavisen #trening #meninger #debatt #Side3 #blogg #blogginnlegg #Norge #trene #treningsbloggen #trener #CornelisElander

6 kommentarer

Jørn Larsen

06.01.2016 kl.22:54

Heisann Cornelis!

Utrolig godt skrevet og tenkt om denne saken. Jeg har selv den samme filosofien rundt dette med trenings- og kostholdsråd til "barn og unge". 15-16 år er et minimum, men alle skal jo få hjelp.

Angående en 12-åring som er kroppsfiksert er det jo verre.

Om jeg selv hadde fått spørsmålet hadde jeg nok prøvd å få jenta til å forstå først av alt at "ingen er perfekt" i en slik alder der kroppen utvikler seg i alle mulige retninger. Deretter gi henne gode råd som alltid. "gå i stedet for buss om du kan" etc.

Du finner nok svaret om du tenker godt og nøye :)

PS: Takk for hjelpen så langt i 12-ukern. Storkoser meg på gymmen nå!

Jessica Ryan

06.01.2016 kl.23:27

Det er mange ting å ta hensyn til her men jeg syns at du skal svare noe sånt som dette:

Forklar at hun er modig som spør om hjelp til dette hos deg.Forklar at god selvtillit og godt selvbilde kommer med opplevelse av mestring, ikke flat mage og tynne lår. Spør henne om hun deltar i noen form for idrett som hun føler at hun vokser i og koser seg med. Si at det er noe hun bør vurdere hvis hun ikke allerede er med i det etter som kropp og sjel trenger fysisk utfoldelse for å vokse. Hun er midt i en voksefase, og lårene vil så lenge hun har et sunt og godt liv, tynne seg ut av seg selv ettersom hun vokser. Hun må la naturen gå sin gang og være et barn, enn så lenge. :) Man blir tidsnok voksen i dag, og da er den gode selvtilliten og det gode selvbildet det beste grunnlaget hun kan få for å møte press i sin aldersgruppe. :)

Jessica Waldorf

07.01.2016 kl.00:56

Selvfølgelig er det trist når noen som er så ung tenker såpass mye på kropp og utseende, men det er det dessverre lite å gjøre noe med. Vedkommende har kontaktet deg, noe som tyder på at han eller hun - jeg antar det er ei jente - først og fremst ønsker å gå frem på en sunn måte. Det er jo positivt. Problemet er jo, som du sier, at du (og de fleste andre som driver med trening også) har en nedre aldersgrense på seksten år, hvilket da fører til at flere unge - som denne tolvåringen - ikke får den støtten og veiledningen de ønsker.

Potensielt kan dette føre 3 veier:

1) vedkommende legger fra seg tanker om kropp og utseende.

2) vedkommende starter opp sitt eget opplegg, uten å egentlig vite hva han eller hun faktisk driver med. kanskje kopierer de trenings - og spisevanene til en kjent blogger i håp om at det å spise og trene likt som vedkommende, også vil gi den samme kroppen. (Been there, done that).

3) Vedkommende tyr til pro ana, og hiver seg på dietter som ABC-dietten (http://24.media.tumblr.com/tumblr_mdcss1RR3t1rklpn3o1_500.png) eller tilsvarende, og blir sakte men sikkert en del av et veldig inkluderende og forståelsesfullt samfunn... Hvor målet blir å se mest mulig bein, veie minst mulig, spise minst mulig, og gå kjappest ned i vekt. Jeg har selv vært en del av dette online miljøet som trettenåring, og husker godt hvor enkelt det var å be om tips, og få ros når jeg sultet eller klarte å gå ned så-så mange kilo i løpet av ei uke. Det er skremmende hvor motiverende pro ana-samfunnet er.

Av disse virker nr 1 minst sannsynlig. Tenåringer er sta, og vil de noe, gjør de det som regel uansett hvor mye motstand de får. Nå har vedkommende bestemt seg for å endre kroppen sin, og vil nok gå inn for å gjøre det også - med eller uten riktig veiledning. Kroppspresset var strengt da jeg var tolv-tretten år gammel (man ble banket opp og utfryst fra det sosiale fellesskapet på skolen dersom man ikke hadde flat mage, husker jeg), men i disse dager, hvor man får blogger og instagrambilder i ansiktet mer eller mindre fra man begynner på skolen, og folk dømmer hverandre etter 'likes' på facebook, er presset enda hardere.

Jeg vil råde deg til å svare på vedkommendes e-post. Om du vil hjelpe eller ei, er selvfølgelig opp til deg selv, men i så fall bør første steg være å kontakte hans eller hennes foreldre, slik at dere sammen kan komme frem til hva som skjer videre. Om du bestemmer deg for å ikke hjelpe, bør likevel foreldrene kontaktes - om ikke annet for å la dem vite at deres tolv år gamle sønn eller datter har begitt seg ut på et prosjekt om å endre kroppen og søker etter hjelp til dette på internett.
Oisann :/

Hva med å spørre henne om hun feks kan starte på fotballen,turn eller håndball M.m? Da får jo hun trening på en måte men også ha det gøy!

Å i friminuttene på skolen kan hun jo feks gå rundt skolen med venner eller finne på andre ute aktiviteter med dem.

Etter skoletid kan jo hun også være mer ute?hvis hun ikke er det fra før! :)

De har jo også Gym på skolen,da kan hun jo alltid gjøre sitt beste der så hjelper jo det også på :D

Hanne Terese

07.01.2016 kl.20:20

Hei :)

Jeg tenker at det er noe galt når barn i så ung alder fokuserer på utseende før helse. Det er en indikasjon på hva ulike medier påfører av kroppspress blant annet.

Derimot mener jeg at det er denne personens forutsetninger som avgjør om man skal gå inn å hjelpe. Hvis dette er en normalt sunn pike som reelt har et problem med overvekt, så kan man kanskje hjelpe. Selvfølgelig med et annet fokus. Overvekt hos barn er tross alt et økende problem. Hvis denne piken har en overvekt som går utover helsa, så kanskje det er rett å vinkle hennes fokus over på sunnhet og en aktiv kropp.

Hvis denne piken derimot er en normal pike uten den type utfordringer, så vil det selvfølgelig være feil å forsøke å hjelpe henne å nå målene. Der er jeg helt enig med deg om at man ikke skal presse barn inn i den type treningsformer.

Men det er så absolutt en henvendelse som er vanskelig å håndtere korrekt!

Stine Elize

07.01.2016 kl.21:17

Veldig fint av deg å dele denne å spørre om råd! Selv ville ikke jeg anbefalt noen å starte på et treningssenter i så ung alder, men heller brukt tiden på aktivitet som fotball, håndball etc.

Grunnen til dette er at jeg selv startet å trene på treningssenter i en alder av 13, samtidig som maten forsvant litt og litt. Spillte også aktivt fotball og hadde 5 fotballtreninger i uken, pluss at jeg gikk på treningssenteret hver dag. Tilslutt levde jeg på 500kalorier og 12-14 treningsøkter i uken. Og ja, jeg fikk en alvorlig spiseforstyrrelse som jeg fortsatt sliter mye med dne dag idag, nesten 10år senere. Så jeg kjenner jeg blir trist når jeg hører unge jenter og gutter snakke slik. For for min del var det også de litt store lårene(som hadde kommet etter mange år med trening) og den litt store magen(barnefettet) som skulle forsvinne. Det er alt for tidelig til å tenke på å slanke seg. Når jeg selv ser hvor mye av ungdomstiden min som er tapt på grunn av dette, så ønsker jeg alt annet for andre.

Den dag idag jobber jeg hardt med å bli frisk, og treningen er det som har funket best for meg. Trening og riktig mat og det å normalisere forholdet til mat. men det er en blytung kamp og noe jeg ikke unner noen å oppleve. Jeg mener barn skal få være barn og ha det gøy med lek og aktivitet, ikke henge på treningssentre og få et feil forhold til trening! :)

Skriv en ny kommentar