Nå diskuteres det om overvektige skal få handikapp-plasser i Norge, og min mening er at samfunnet vårt heller bør fokusere på faktisk å hjelpe framfor “å gi dem” et handikapp..
Nå blir det vel litt som å skyte seg selv i foten for en trener å skulle uttale seg om det er riktig eller galt å la overvektige få slike særordninger, og som en trener venn av meg sa til meg i LA her i går: – Ville du ikke heller foretrukket at disse personene fikk parkere rett utenfor døren, og så kom inn og trente med deg? Jo da, det er klart det (fra et businessmessig ståsted) høres attraktivt ut, men for de gjelder mener jeg at forslaget faktisk kan skade, og eventuelt gjøre vondt verre.
Les mer på: Corneliselander.com
Personlig ønsker jeg å få lov til å hjelpe så mange som mulig med å komme iform, og jeg har opp igjennom årene hjulpet mange med nettopp å finne en lettere versjon av seg selv (noe jeg håper på å få muligheten til å gjøre også i fremtiden), og selv om dette ved første øyekast kanskje kan høres ut som en god tanke og ide er jeg likevel uenig, blant annet med min venn Jørgen Foss´ argumentasjon. Og her er hvorfor:
La meg først gi deg en liten forklaring på mitt ståsted i saken, og hvorfor jeg mener dette så sterkt, og at det bare er en midlertidig, dårlig løsning vi bør styre langt unna. Her borte i statene har man nemlig operert med slike ordninger en stund, og samfunnet legger ellers til rette for å gjøre hverdagen så bedagelig som mulig for all og enhver – også for de med overvekt og fedme. Og dette på bekostning av å heller gjøre noe med selve kjernen i problemet – slik vi har hatt en tradisjon for i Norge.
Det er for eksempel slik at du ofte treffer på personer i rullestol som rett og slett ikke har noe annet galt med dem enn noen kilo for mye (og nei, jeg snakker ikke her bare om personer med ekstrem overvekt), og som likevel fullt mulig både kunne gått og beveget seg uten problem. Selv ser jeg både titt og ofte overvektige på mitt lokale supermarkedet, som sitter “behagelig” på små lånte “handlebiler”, mens de gjør deres shoppingrunde..
Så hva blir resultatet av dette tror du? Jepp, du gjettet riktig; ytterlige [over-] vekt, og dårligere form og helse. Mange av overvekts problemene en ser her borte skyldes rett og slett at man ikke vil “face” problemene, og komme med konstruktive løsninger og ideer, og nå har det til og med gått så langt at man vurderer å gjøre det å omtale overvekt til et skjellsord…
Heldigvis er vi ikke der i Norge (enda), og jeg tror de fleste overvektige her til lands gjør alt de kan for å forandre livsstilen sin, og leve på beste og sunneste måte. Og Jørgen Foss´ tanker er nok bare godt ment, og jeg vet han virkelig brenner for å gjøre hverdagen til landets overvektige så “lett” og overkommelig som mulig, og det er klart de har mange utfordringer det er viktig å adressere og at vi som samfunn finner løsninger på. Nå er det også slik at det er forskjell på overvekt, og sykelig overvekt, og mens enkelte kanskje trenger en liten ekstra dytt for å komme igang med treningen og et bedre kosthold, er det andre igjen som gjør alt de kan, men som likevel vil ha vanskelig for å kunne komme ut av situasjonen.
Likevel mener jeg altså (på et generelt grunnlag) at dette er feil vei å gå, og at effekten av et mer utbredt bruk av handikapp-plasser til overvektige i verstefall bare kan resultere i ytterlige å forsterke problemet!
Misforstå meg rett;, jeg er den første til å ha fulll forståelse for at det kan være store utfordringer å bevege seg rundt i hverdagen for personer med ekstremovervekt og fedme, og jeg skal heller ikke påberope meg å kunne sette meg 100% inn i hvordan det oppleves på kroppen for personene det gjelder. Vi trenere og andre skal derfor selvsagt være forsiktige med å komme med alt for bastante påstander og meninger, og de færreste av de som sliter med problemet har det på grunn av “latskap”, eller selvforskyldte faktorer. Likevel mener jeg det blir feil å skulle “tilrettelegge” for mye da jeg mener det i verste fall bare kan forsterke problemet, og skape ytterligere overvekt og flere med samme problem. I tillegg mener jeg det er viktig at vi heller snakker om løsninger for å forbedre de det gjelders levemåte, livsstil, og hverdag, framfor å komme med midlertidige løsninger som bare kan gjøre vondt verre – noe jeg altså mener at et handikapp pass kan medføre. Og at dette dessverre fort[ere enn vi aner] kan resultere i amerikanske tilstander også her hjemme på berget…
Cornelis
#debatten #debatt #meninger #overvektige #fedme #helse #blogg #innlegg #nyheter
Takk!
Dette har jeg prøvd å få frem til mine bekjente også, med det resultat at jeg blir angrepet for å være “frekk, ufølsom og fordomsfull”. Dette selv om jeg har forklart helt rolig og enkelt at jeg tror denne løsningen vil bidra til å gjøre situasjonen verre.
Jeg har – i liket hed deg – tatt til orde for å heller skyte inn ressurser på å forbedre helsen til overvektige. Jeg blir da møtt med motargumenter som at det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Vel – det er sant. Men, når den beste (og igrunn eneste) medisinen mot overvekt er en livstilsendring med bedre kosthold og mer mosjon vil det fungere dårlig å tilrettelegge for at overvektige skal få kortere avstand fra bil til butikk – gratis!
Det er godt å se at det finnes flere stemmer her ute som kan tenke fornuft, fremfor å tie i redsel for å være “umoralsk”.
Jeg er litt likegyldig til dette. Fordi vi står snart foran en global sultkatastrofe. I en slik situasjon så vil de bli slankere uansett. Matprisene kommer til å øke. Og andelen mennesker kommer til å minke drastisk. Men dette skjer ikke før imot 2050. De sykelig overvektige bør kanskje passe på å bli bare overvektige i det minste slik at de klarer å leve lenge nok yil sultkstastrofen kommer. Det er nemlig det med psykosen sultkatastrofe som er hovedårssaken til at folk feter seg opp. Av en indre frykt for værre tilstander i nær fremtid.
Takk, jeg er helt enig. Det jeg opplever er fellesfaktorer til de som ønsker å trene mer eller gå ned i vekt er at de er “redde” for smerte. Alt som er i nærheten av slitsomt blir plutselig fryktelig slitsomt. For meg er trening og smerte synonymt, da det er da jeg føler jeg for noe ut av det. Det du poengterer styrker bare den dårlige innstillingen noen har, ved at det er så “slitsomt” å komme seg rundt til fots. Problemet er nok mye mer komplekst enn det mine erfaringer sier, men det virker som om noen har den oppfatningen av å ha “trent” med en gang det begynner å svi litt eller å ha gått en strekning tilsvarende 2km. Å trene og se resultater koster tid, svette og smerte det er din venn.
Noen av våre eldre pensjonister som vokste opp i Oslo hadde ikke under krigen nok å spise. Det fantes ikke rent kjøtt, brus eller sjokolade. Fremkomstmiddel var føttene eller sykkel hvis man hadde råd. Biler var beslaglagt av tyskerne. Ikke uvanlig en vinterdag å gå 5 mil på treski uten opptråkket løype hele veien. Alle ungdommene var slanke å veltrente. Å gi overvektige gratis parkeringsplass sentralt i by vil ikke gi tykke mennesker den mosjon de sårt trenger.
Enig i mye av det du sier Cornelis, men jeg prøver å se det fra flere perspektiv. Handicappbevis for de som er sykelig overvektige kan faktisk bidra til bedre helse blant disse. På mange plasser må man gå ganske langt hvis man ikke kan parkere på handicapplass. Det gjør at mange syklige overvektige heller velger å bli hjemme i godstolen i stedet for å komme seg ut blant folk, og bruke kroppen.
Nettopp det jeg også poengterer her Aleksander at det er forskjell på overvektige og sykelig overvektige, og at det i helt ekstreme tilfeller kan være en løsning, MEN at det ikke bør bli en automatisk løsning for en stadig større og større gruppe her til lands. At vi isteden bør se på andre løsninger, og heller hjelpe dem framfor å gi dem “et handikapp”.
God helg fra LA!
Cornelis
Efficacia Finasteride Propecia Dutasteride Internet online pharmacy Buy Cheap Diflucan